Bislett var opprinnelig en løkke, Bisaalit, trolig med navn etter et vertshus som en gang lå der, og senere brukt om en plass ved Pilestredet. Det er et trafikknutepunkt, med byens første rundkjøring. På Bislettløkka lå Bislet Teglverk, som i 1898 ble kjøpt for å skaffe de nordvestre bydelene en sports- og lekeplass. Dette var begynnelsen til Bislett idrettsplass og fra 1922 Bislett stadion. Bislett bad åpnet i 1920 med byens første svømmehall. Foran bygningen står Anders Svors skulptur Etter badet.
Bislett har store boligområder med leiegårdsbebyggelse fra 1870–1890-årene og 1920–1930-årene. Tidligere hadde området flere industribedrifter, som Anker Batterifabrikk, Kristiania Brødfabrikk, Frydenlunds Bryggeri og Conrad Langaards Tobakksfabrikk. Særlig de to sistnevnte ga området en egen lukt, bisletlukten, en blanding av maltlukt og tobakkslukt. I 1990-årene ble Frydenlunds fabrikkområde og deler av Langaards ombygd og tatt i bruk av Høgskolen i Oslo (og Akershus).